
Hjem
Om historielaget Aktivitetskalender
Vedtekter Bli medlem
Styret Linker
Lokalhistorie
Arkiv
Facebook
Siden oppdatert:
06.12.2011
|
Antall besøkende:
|
_____________________________
|
Hva er HISTORIE ?
Historie blir av og til omtalt som
"faget om fortiden".
Grunnleggende sett handler det
om å forstå hvordan verden har blitt som den er, og hvordan
ulike sider av samfunnet henger sammen.
Kunnskap om hvordan livet har
variert i ulike tider og samfunn gjør det også lettere å forstå
vår tid
NTNU |
_____________________________
|
|
Gamle leker |
|
Møte
på Bergosenteret torsdag 9. februar kl. 19.
Leker
er kulturhistorie, og denne kvelden er gamle leker
dagens tema. Vi oppfordrer folk til å ta med gamle
leker, som vi lager en utstilling av for den kvelden. Vi
tar også for oss noen gamle barnesanger, regler og
gåter.
Alle
er hjertelig velkommen med eller uten leker!
|
 |
|
|
Lunner
Historielag inviterte til julemøte på Bergosenteret 1.desember |
|
Rundt 55
markainteresserte møtte opp på Bergosenteret da Eva Huseby
skulle fortelle noen historier fra sine bøker: ”De siste
nordmarkinger” og ”Nordmarksliv”. Eva Huseby er fra Buvika
i Sør-Trøndelag, men bor nå i en liten grend ved Mylla i
Lunner. Hun flyttet til Lunner som fastboende i 2000. Hun er
utdannet adjunkt i estetiske fag og arbeider nå som
frilansjournalist og fotograf.
Hun har vært
på mange turer rundt omkring i Nordmarka og blitt personlig
kjent med mange av de gamle fastboende som har bidratt til at
hun har fått tak i mye interessant stoff om plasser og historier
fra marka.
Hun fikk
interesse for Nordmarka på samme måte som mange andre av Oslo
beboere som ser på marka som en grønn lunge og tar seg en tur
for å nyte den fine naturen, og ikke minst ta del i all den
kulturen som finnes der.
Det
overrasket nok mange av de fremmøtte på Bergosenteret at det
ofte var hadelendinger som bodde på disse plassene hvor de levde
av tømmerhogst og fløting. En del av inntektene fikk de gjennom
losjerende turister som gikk i marka, og som trengte mat og et
sted å overnatte på sine turer.
Hvis man går
enda lenger tilbake, så var det mange skogfinner som slo seg ned
i marka, men etter hvert flyttet de ut og bosatte seg i
tettstedene rundt og ble en del av de fastboende.
I boka
”Nordmarksliv” forteller hun om dagliglivet på Storflåtan, en av
de eldste plassene i Nordmarka og på Krokskogen. Hovedkildene
har vært de eldste fastboende på Krokskogen Anders og Atstrid
Flåten. Hun har spesielt skrevet mye rundt den gamle
serveringskulturen i marka, og gir et godt bilde av
markaturismen på 1900 tallet. Ikke minst har hun beskrevet
hverdagslivet og ”kvinnfolkarbeidet” da det ofte var de som sto
for losjeringen på disse plassene.
I boka ”De
siste Nordmarkinger” forteller hun historien om livet i
Nordmarka og hvordan hun ble kjent med de gamle forpaktere og
husmenn. Hun fikk ta del i deres fortellinger om dagliglivet på
gårdene. Hun skildrer her livet rundt Mylla, Vestend og
Trantjern på en meget god måte. Eksempler på noen av historiene
er hvor tungvint det var å bære vann opp til dyrene på gården,
og at man bar tunge bører med klær ned til bekken om vinteren
for å vaske. Det ble sagt at det var lettere å bære klær ned og
skylle dem enn å bære vann opp til gården.
For de som
vandret gjennom marka var det også kjent at det var mat og husly
der det røyk fra skorsteinen.
Mange av de
som møtte opp nikket gjenkjennende til det Eva fortalte og
hyggelig var det også at det var etterkommere av noen av de som
skildres i bøkene som hadde møtt opp. Er det interesse for mer
kunnskap om Nordmarka og dagliglivet på disse plassene,
anbefaler vi å kjøpe bøkene til Eva Huseby som er å få tak i i
bokhandelen
I mellom
historiene på møtet var det allsang med mange kjente og kjære
julesanger samt servering av julegrøt, kaffe og kringle.
Marie A
Kleven minnet om neste møte 9. ebruar hvor temaet er gamle
leker.
|
|
Øvre Western |
|
Torsdag 22.
september ønsket Karin Western, i samarbeid med Lunner
Historielag
velkommen
til ”gjestebud” i gamle
bygningen på gården.
Vertinnen fortalte om gårdens historie og
om slektene som har bodd der. Huset som vi var i, er
fra 1700-tallet og ligger tett inntil den gamle
almannaveien mellom Lunner kirke og Sorenskrivergården
på Velo, eller sagt på en annen måte: mellom den gamle
og den nye Bergenske Kongeveg. Gården ligger dessuten
midt i et historisk kulturlandskap. Det er registrert 25
graverhauger fra bronsealderen bare rundt gården.
Det kjente Vestbyfunnet ble gjort like i nærheten.
Opprinnelig var det to gårder som hadde felles låve og
fjøs. Familien i den eldste bygningen reiste til Amerika
og den andre delen av
gården kom på salg.
Vestre Lunner har hatt flere
storhetstider opp gjennom historien. Det er mange funn
og gårdsnavn som viser til både jernalder, bronsealder
og vikingtiden. Avdøde konservator Anaton Bjørn
ved Kulturhistorisk museum sier: …det må etter
forholdene den gang ha vært et mer enn alminnelig rikt
sted, som tyder på et folkerikt distrikt med en meget
velstående befolkning…det må ha vært noe som tiltrakk
her.
Lunner var lenge et anneks under
Jevnaker. Vestre Lunner, eller Grindvoll som ble navnet
da jernbanen kom i 1909, lå midt i mellom og ble et
knutepunkt mellom Jevnaker og Lunner.
Ballangrudkrinsilen hadde egen tingstue, flere butikker,
lensmann, fogd, fut, fengsel og brennevinsutsalg på 17-
og 1800-tallet. Da jernbanen kom og stasjonen ble
plassert lenger ned, flyttet senteret seg nærmere
stasjonen. På midten av 50-tallet ble meieriet på
stasjonen lagt ned. Etter hvert gikk det samme veien med
stasjonen, posthuset, skolen og butikkene.
Den store bygningen på Øvre
Western ble revet på 1930 tallet.
Nostalgien pustet oss i nakken da vi gikk rundt og så på
alle de gamle velbrukte gjenstandene fra fjern og
forholdsvis nær fortid. Det var ikke mye plastikk. Du
verden så fort vi glemmer. Det var mange kommentarer som
Ӂh, husker du disse. Slike hadde vi hjemme da jeg var
barn”. Eller ”det er nesten så jeg får tårer i øynene”.
Karin og familien har virkelig gjort en formidabel jobb
med å ta vare på, og presentere alt slik det var ”før i
tia”. Slik var også serveringen, gode gammeldagse kaker
og kaffe i ”husker du kopper”. Etter serveringen
underholt Marit Sverresson oss med sin flotte stemme.
Hun hadde flettet gamle stev og folkesanger inn i liten
historie knyttet til gården. Jeg tror ingen av de rundt
30 som kom angrer på at de tok turen.
|
|
|
|
Nedre Holoa |
|
Lunner Historielag inviterte på tur til Holoa i
Jevnaker 3. september

Åsa Bjertnæs,
Torleiv Johnsrud og Marie A Kleven |

Holoaseter
|

Torleiv fortalte
om Holoagrenda
|
Jevnaker Historielags leder Torleiv Johnsrud var guide
på turen fra Lunner til Holoagrenda.
Torleiv hadde mye detaljert kunnskap om dette området som
han delte med oss på turen.
På veien dit kjørte
vi forbi
"Kastesteina" og "Byveien" mellom
Ølja og Gunnerstjern, Historien om kastesteina
forteller
om en mor og en sønn som omkom her en tidlig vinterdag i
1820-årene på tur nordover fra Spålen.
Holoaseter har tidligere vært en setergrend for rundt 8
gårder i Jevnaker. Det kan nevnes gårder som 4 Sognsgårder, Faltensrud, Tømmerås og 2
Ruudgårder etc
Det
er fra seteren en meget fin utsikt til Pershusvannet og
Pershusfjellet.
Det
var som bildene viser regnvær denne dagen, men hva gjør
vel det da vi ble invitert inn på Holoaseter hvor Åsa Bjertnæs
tok i mot oss i en oppvarmet stue. Hun hadde fyrt på
peisen i anledning møtet noe vi satte meget stor pris
på. Åsa hadde mye informasjon om plassen. Hun
kunne
fortelle at setra hadde hatt mange eiere gjennom tiden
og vi har notert oss noen av dem under.
Hun hadde også mange gode historier å fortelle om hva
som hadde skjedd på denne plassen som både var muntre og
hyggelige.
Historien sier også at Hans Jæger skrev den kjente
romanen Kristiania-bohemen her og at han feiret
nyttårsaften her i 1890. Det sies også at Hans E Kinck og
Johan Borgen har besøkt stedet. På speilene i døren inn
til stuen er det laget flotte malerier
Tidligere eiere av Holoasetra
|
Fra
|
Til |
Navn |
| |
1866 |
Tilhørte sætra
Midtgaarden Sogn |
|
1866 |
1884 |
Tollbetjent
Johannes Jakobsen |
|
1884 |
1814 |
Isgrossist
Axel Wiborg |
|
1896 |
1930 |
Høyesterettsadvokat Jan Groos Helmer (deleier) |
| |
|
Borgermester
Jakob Wilhelm Heiberg (deleier) |
|
1930 |
1966 |
Direktør Per
Helmer |
|
1966 |
1977 |
Rikke Augusta
Berg-Jensen |
|
1977 |
2001 |
Gøril
Berg-Jensen |
|
2001 |
|
Klaus Fredrik
Wimann |
Vi merket oss spesielt Isgrossist Axel Wiborg som bodde
her i en periode. Axel Wiborg var en ivrig fotograf som
har tatt mange bilder fra stedet:
Fotografier
Fastboende på Holoasæter
| |
1900 |
Martin
Kristoffersen (Vestby) og Marte Kristiansdatter
(Olumshagen) |
|
1900 |
1922 |
Gudbrand
Kristiansønn Olumshagen (broren til Marte) |
|
1876 |
1904 |
Lise Sogn var
budeie og sommeren i denne perioden |
|
1904 |
1950 |
Lise Sogn
bodde her permanent |
|
1922 |
1951 |
Lukas Sogn |
|
1951 |
1958 |
Olaf og Ellen
Olsen |
|
1952 |
1958 |
Ester Ovnerud |
|
1958 |
1959 |
Familien
Randen |
|
1990 |
1994 |
Gøril og Klaus
Wimann med sønnen Fredrik |
Seterdriften ble avviklet på Holoa i 1959.
Vi
anbefaler en tur til Holoasetra også på vinterstid da
skiløypene går rett ved siden av.
|
|
|
|
Krigshistore på Rudssetra |
Ønskes større bilder så
venstreklikk med musa og velg menypunk "vis bilde"
40 interesserte
deltakere hadde tatt turen til Rudsetra den 4. juni for
å høre på krigsveteranene som hadde vært med i Milorg
D13 representert ved Finn Ramsøy, Kjell Graff og Bjørn
Nordli. Det har vært en tradisjon blant krigsveteranene
å møtes på Rudsetra første helgen i juni hvert år.
Marie Kleven ønsket
velkommen. Finn Ramsøy og Kjell Graff fortale om
episoder fra flyslippene rund Rudsetra, Båhus og andre
slipplasser på Hadeland. En ting er å høre eller lese
historiene og aktivitetene på Hadeland, men å høre det
direkte fra de som deltok var en stor opplevelse. Kjell
Graff arbeider nå med å få lage en film om dette
arbeidet som han håper å komme i gang med til neste år.
|
|
|
|
Aktivitetskalender |
|
1.
desember Eva Huseby
forteller om ”De siste Nordmarkinger"
9. februar
2012 ”Gamle leker”
15. mars 2012 Årsmøte i
Lunner Historielag
Vi kommer tilbake med med mer informasjon når alle
detaljer er avklart.
Følg med på vår hjemmeside, Facebook eller i Hadeland.
|
|
|
|
Årsmøte i Lunner Historielag |
|
Det ble avholdt årsmøte i Lunner Historielag på Bergosenteret 10 mars.
Styre
i historielaget for perioden 2011 ble:
Leder Marie A Kleven
Nestleder
Kai Nordseth
Kasserer Karin Time
Sekretær Unni Fossheim
Styremedlem Helen Myrvoll
Styremedlem Anne Brodtkorb
Varamedlem Kirsten Heier Western
Se
de øvrige valgte under menyvalget "Styret"
Mer informasjon om året som har gått og forslag til
aktiviteter for 2011 er lagt inn i
årsberetning som kan lastes ned under. Det vil på det
første styremøtet tatt stilling til hvilke aktiviteter
som skal prioriteres i 2011. Det vil også bli sendt ut
informasjon til alle medlemmene i løpet av april.
Årsberetning i PDF:
Last ned her |
|
|
|
Lunner - den hadelandske
Askeladd ? |
|
Rune Arenfeldt Berg fortalte om den hadelandske Askeladd
Per og Pål lo fælt av
Askeladden. Der de rustet seg til oppgaver som
selveste kongen hadde bedt om, lo de kraftfullt over
den tredje broren (og den yngste) som ikke hadde
stort å vise til. Per derimot visste han hadde alle
storgårdene på Tingelstadhøgda i ryggen, selveste
Halvdanshaugen som viste til han Svarte, sjølveste
far til Harald Hårfagre! Pål var ikke mindre
utrustet han heller med minnene om sagene i
Bergerfossen, og selveste Hadelands glassverk som
konger og all verden har besøkt. Ja, som de lo av
Askeladden som ikke hadde vært egen før langt inn i
moderne tid og som stort sett besto av skau og disse
høla oppved Grua som han gravde i?
Men hva er det så
Lunner og Askeladden har felles da? Er det glemt? Rune fortalte noen historier, viste
bilder og sang litt
fra Gunnar Engedal, søstrene Bjørklund og Hans
Alexander Hansens repertoar |
 |
|
|
Boplasser i Vestre Lunner
(Grindvoll) |
21. oktober
var det møte i regi av Lunner Historielag på Skoglimt hvor laget
presentere det arbeidet som foreløpig er lagt ned
rundt registrering av gamle boplasser i Vestre
Lunner (Grindvoll)
Det
møtte opp ca 40 deltakere hvor en god del av de
oppmøtte hadde mye nyttig informasjon om disse
plassene utover det som allerede var notert ned. I
tillegg ble det også tipset om en del nye plasser vi
ikke hadde registrert.
Vi i historielaget
setter
meget
stor pris på denne informasjonen og signaliserte at
man kanskje ville gjennomføre en ny runde i dette
området neste sommer.
Ambisjonene til historielaget er at man skal samle
inn og registrere så mange plasser som mulig, hvor
disse stedene blir registrert med GPS posisjoner,
bilder og gjerne litt historie.
Hva
man skal gjør med resultatet av dette arbeidet
senere er det ikke tatt noen endelig stilling til,
men det vil bli lagret for ettertiden med muligens
bruk til skoleverket, bøker etc.
Bildene over er fra
boplassen Tjernslia som ligger under gården Ohren.
Nå er det bare grunnmuren igjen. |

 |
|
|
Vi går av på Grindvoll stasjon |
Den 23
september fortalte Tommy Jensen
historien om Grindvoll stasjon. Grindvoll er en av mange små jernbanestasjoner rundt
om i landet som en gang var et viktig samlingspunkt
i bygda. Jernbanens storhetstid er forlengst over,
men mange stasjonsbygninger står fortsatt intakt og
minner oss om en tid da ordet "bilkø" fremdeles var
et ukjent begrep
Les mer her:Grindvoll
|
 |
|
|
Tur til Oscarsborg festning |
|

Arrangementskomiteen hadde igjen lagt opp til en meget
vellykket tur da historielagets sommertur gikk til
Oscarsborg festning den 6. juni.
Vi var 48 deltakere med på bussturen og det var i et
sommervær som kan konkurrere med de beste solstrender i syden. Vi ble fraktet over med båt
fra Drøbak til en festning med lange historiske tradisjoner.
Vår guide for dagen har hatt sin arbeidsplass i
kystforsvaret. Han fortalte hele historien om Oscarsborg på en meget god måte. For oss deltakere ble
det en levende historie om funksjonen innen festningen. Oscarsborg festning er Norges
viktigste kystartillerianlegg fra 1800 tallet, og spilte en avgjørende rolle under
krigshandlingene i 1940.
Fetningsmiljøet har stor militærhistorisk og arkitektonisk
verdi. Allerede i 1864 var Oscarsborg festning foreldet.
Utviklingen på artilleriets område hadde gått raskt. På 1890
tallet gjennomgikk derfor Oscarsborg en ny utbygningsfase.
Et nytt torpedobatteri ble ferdig i 1901. Dette batteriet var med å senket Blucher i april 1940.
Forsinkelsen dette medførte gjorde det mulig for den norske statsmakt å evakuere fra Oslo.
Bildet
viser en del av deltakerene på grasbakken foran munningen på
en av kanonene (Aron) som var hovedårsaken til senkingen av Blucher.
Oscarsborg festning er åpen for allmennheten etter at
forsvaret la ned sin virksomhet der i 2002. Det anbefales å legge en sommerdag til
Oscarsborg Festning. Båt går fra Aker Brygge med retur fra Oscarsborg på ettermiddagen.
|
|
Ønsker du å se mer
detaljert på bildet høyreklikk på bildet og trykk på
menypunktet "vis bilde"
Les mer her:
Oscarsborg festning |
|
Registrering av boplasser ved
Grindvoll |
Lunner Historielag starter nå opp med merking av
gamle boplasser i Grindvoll området. Det vil bli
tatt bilder, registrert GPS posisjoner og kanskje
det også finnes noen gamle bilder og historier
fra disse plassene.
Vi håper på kontakt med lokale "kjentfolk" som kan
bidra med sine historier slik at vi får registrert mest mulig fakta om disse
plassene.
Hvis flere ønsker å være med på disse turene
for å bli kjent i området er det bare å møte opp. Vi
kommer til å publisere datoer for dette når listen
med plasser er komplett. Det ligger vedlagt en
forløpig liste over disse plassene.
Se her:
Gamle boplasser
|
 |
|
| |
| |
| |
|